Utbrenthet

Kjennskapet til stress er langt større end kjennskapet til utbrenthet. Dette til tross for at utbrenthet er et økende problem for både hos voksne, barn og unge.

Fakta om utbrenthet – utmattelsesdepresjon
Både stress og utbrenthet eller utmattelsesdepresjon som tilstanden også kalles, er et begrep brukes i fleng. Det er synonymt med å føle seg overanstrengt, stresset eller trett. Vi kan alle i perioder føle oss mer eller mindre trette og overanstrengte og midlertidig mangle energien og lysten til å gå på jobben. Det er imidlertid IKKE det samme som å være utbrent!

Utbrenthet kontra stress, overanstrengelse og tretthet
Utbrenthet er kvalitativt annerledes enn både stress, overanstrengelse og tretthet. Utbrenthet går ikke bare over når du tar et par uker fri, mediterer eller sover litt lenger i helgen. Med utbrenthet er det sånn at uansett hvor mye du hviler deg og slapper av, så forstetter du å være fysisk og psykisk trett og utmattet. Engasjementet er vekk, og det du før syntes var morsomt, utfordrende og spendende har mistet sin mening og verdi. Selv alminnelige dagligdags gjøremål virker fullkomment uoverstigelige.

Hva er utbrenthet?
Utbrenthet er den ekstreme grad av lengre varende kronisk stress – og beskrives som en særlig tilbaketrekningsreaksjon, der følger av følelsesmessige dilemmaer/belastninger i arbeidet.

Utbrenthet er en langsomt fremadskridende tilstand/prosess, der ofte er flere år om at utvikle sig, og som opptreder i flere grader innen tilstanden dessverre for flere ender med et egentlig sammenbrud. I Sverige kaldes det; «at gå inn i veggen»

Utbrenthet skal tas alvorlig
Utbrenthet er en alvorlig tilstand. Er man først brent ut kan det ta lang tid å komme på rett kjøl igjen. Tilstanden kan være invalidiserende med risiko for permanent arbeidsudyktighet. Det er derfor viktig å ta problemet på alvor, forebygge og søke hjelp, hvis man harr symptomer på utbrenthet.

Årsaker til utbrenthet – utmattelsesdepresjon
Tidligere blev utbrenthet hovedsakelig relaterte til arbeid med mennesker som f.eks. pasienter, klienter og elever. Nyere forskning viser imidlertid at utbrenthet også er knyttet til det psykososiale arbeidsmiljø generelt, og særlig til organiseringen av arbeidet.

Utbrenthet utvikles fordi vi over en lengre periode belastes følelsesmessig uten å ha tilstrekkelige ressurser eller innflytelse til å håndtere belastningene.

Utbrenthet kan skyldes flere faktorer i det psykiske arbeidsmiljø f.eks:

  • Dårlige utviklingsmuligheter f.eks. manglende utfordringer og læring
  • Manglende klarhet i forhold til roller, ansvarsområder og mål
  • Rollekonflikter f.eks. når det stilles motstridende krav
  • Mangel på forutsigelighet f.eks. uvisshet og manglende informasjon om fremtidige tiltak/oppsigelser osv.
  • For stor arbeidsbelastning, ressursmangel, tidspress
  • Mangel på hjelp og støtte
  • Manglende belønning og anerkjennelse
  • Dårlig samarbeid mellom ledelse og medarbeider
  • Mobbing/sjikane
  • Dårlig ledelse

Det er ikke den enkelte belastning som fører til utbrenthet, men mengden av belastninger eller vedvarende enkelt belastninger som over tid hoper seg opp, og som etter hvert gir flere og flere symptomer. Det er med andre ord dråpen som får begeret til å flyte over.

Hvem rammes?
Folk i alle yrkes- og aldersgrupper rammes. Høyrisiko grupper er yrker som jobber med andre mennesker og/eller er kreative, problem- og løsningsfokusert. Statistisk er største risikogrupper nyutdannede, kvinner og personer som arbeider med mennesker.

Man skal brenne for å brenne ut
Mennesker som brenner ut har som regel tålt meget store belastninger i meget lang tid. De er typisk veldig pålidelige, ansvarsfulle, fleksible, ambisiøse, idealistiske, empatiske og dypt engasjerte i deres arbeid. Dette er vanligvis kombinert med høye faglige og personlige krav til sig selv. Ofte har de arbeidet nonstop og lagt en stor del av deres identitet i jobben.

De tre viktigste kjennetegn ved utbrenthet:

  • Emosjonell og følelsesmessig utmattelse
    • Tap av følelsesmessige ressurser
    • Uengasjert i personrelasjoner
    • Tretthet
  • Depersonalisering – endring av karakter/oppførsel over for andre:
    • Kynisme
    • Følelseskulde
    • Negative holdninger overfor andre
    • Følelsesmessig «tilbaketrekning».
  • Redusert prestasjonsevne:
    • Negativ selvvurdering
    • Slår ikke til i forhold til egne forventninger
    • Hjelpeløshet
  • Utbrenthet fører ofte til depresjon og angsttilstand
    Utbrenthet, depresjon og angsttilstand er tett forbundne. Det er dog forskjell på en regulær klinisk depresjon og en utbrenthet/utmattelsesdepresjonen.

    Følgende er typiske reaksjoner når utbrenthet får et depresjonslignende mønster:

    • Senket stemmeleie
    • Pessimisme
    • Følelse av fiasko
    • Manglende lyst til handling – handlingslammelse
    • Brutt søvnmønster
    • Psykosomatiske lidelser
    • Selvbebreidelse
    • Skyldfølelse
    • Angst

    Utbrenthet kan forebygges – reduseres – og overvindes
    Det er viktig å slå fast at utbrenthet ikke er en kronisk tilstand. Utbrenthet kan forebygges, reduseres og overvindes. Den kan bedres ved å identifisere og redusere sine belastninger. Undersøkelser har vist at med den rette behandling, kan mennesker som rammes av utbrenthet få det bra igjen, og komme videre med både deres privat- og arbeidsliv.

    Gode råd mod utbrenthet

    • Unngå for høy grad av spesialisering der du hele tiden bruker de samme ressurser.
    • Utdann deg bredt så du har større muligheter i fremtiden.
    • Skill arbeidet fra privatlivet. Unngå å ta problemene på jobben med hjem.
    • Sørg for å ha et nettverk av kolleger til å støtte deg i vanskelige situasjoner
    • Oppsøk støtte fra leder.
    • Unngå mest mulig å arbeide alene.
    • Få klarhet i hvilken arbeidsoppgave du faktisk har. Da oppstår det ikke konflikter med andre om dette.
    • Søk innflytelse på planlegging og prioritering av arbeidet.

    Sitemap

    Design og utvikling: Senson AS