Stress

De fleste har selv følt stress på kroppen f.eks. i forbindelse med et vedvarende stort arbeidspress eller problemer i familien. Forbigående stress er normalt, og kan til og med være sunt og stimulerende. Vedvarende stress som man ikke kan se en ende på kan imidlertid føre til utbrenthet, og til både fysisk og psykisk lidelse. Man merker f.eks. at de daglige gjøremål ikke flyter så lett som før, at man ikke kan ta hurtige beslutninger og handle effektivt, og at det ikke er så mye glede i livet. Hvis dette står på i månedsvis kan det føre til depresjon som fortsetter den negative spiralen med tristhet, sviktende konsentrasjon og hukommelse, og i verste fald, selvmordstanker.

Stress er et alvorlig problem som rammer ca. 1/5 av befolkningen. Det fører til kroppslig og psykisk sykdom, til sykemelding og innleggelse på sykehus, og til problemer og utgifter for familien, arbeidsplassen og samfunnet.

Hva er stress?
Stress er en belastningstilstand som oppstår som følge av den belastning man opplever ved de krav man selv eller omgivelsene stiller til en. Graden av belasting eller stress som oppstår avhenger av den enkeltes følsomhet, og evne til å håndtere de pågjeldende krav eller problemer.

Belastninger som kommer utenfra kan f.eks. være tiltagende arbeidsbyrde, krav om nye ferdigheter (f.eks. ny teknologi) som man ikke føler man behersker og manglende innflytelse på ens egen arbeidssituasjon er. Hvis det samtidig er konflikter, krise eller sykdom i familien forverres situasjonen ytterligere.

Belastninger som man selv skaper er ofte drevet av ens egne ambisjoner og perfeksjonisme. Dette press er tilsynelatende et stigende problem. Grunner kan være at vi har en langt mer fri og individuell tilretteleggelse av arbeidet(og arbeidstiden) samt øket viktighet av teknologi og kommunikasjon i det daglige arbeidet.

Noen gripes av arbeidet og bliver nærmest besatt av det. Arbeidet blir et rusmiddelstoff man blir høy av. Derfor begrepet arbeidsnarkomani som både signaliserer nytelse og kanskje aller mest, flukt fra en litt kjedelig hverdag. Slike arbeidsmessige belastninger betegnes vanligvis som positivt stress, men kan i det lange løp føre til utbrenthet.

Andre gjør alt de kan for å leve opp til omgivelsenes forventninger om åndelig og materiell status. Sjefer og kolleger skal se hvor god man er, og man har det kun godt når ens prestasjoner og resultater er perfekte og blir ordentlig verdsatt.

Hvis man er robust og lever sundt, er god til å håndtere krav og forventninger, og samtidig i stand til å opprettholde et tilfredsstillende privatliv oppleves stressbelastninger ofte som håndterbare. Hvis man derimot ikke har den psykiske robusthet og er følsom og sårbar, eller hvis man er arvelig disponert for psykisk lidelse skal det ikke så mye til før man opplever utbrenthet og depresjon.

To typer stress

Det er to typer stress:

• Akutt Stress
• Kronisk stress

Akutt stress er kortvarig og oppstår f.eks. hvis man har eksamen eller jobbintervju. Den akutte stress er hensiktsmessig og medfører at man er ekstra konsentrert og i stand til å yte en ekstra innsats. Ved akutt stress produserer kroppen en øket mengde av “kamphormonet” noradrenalin.

Kronisk stress er derimot langvarig. Stresset oppleves som økende ofte over flere måneder, uten at man kan se en vei ut av det økede press. I en slik tilsand øker kroppen produksjonen av stresshormonet kortisol. Kortisol er en av de vesentligste årsaker til mange av de psykiske og kroppslige sykdommer som kan oppstå som følge av langvarig stress. Det er denne type stress om omhandles her.

Symptomer

Man kan inndele stress-symptomene i tre grupper:

• Merkbare symptomer
• Endringer i adferden som omgivelsene kan registrere
• Biologiske forandringer som kan måles, og som kan medføre alvorlige følgesykdommer

• Merkbare symptomer:

Disse er først og fremst:

• Manglende glede ved noe
• Tretthet, manglende livskraft og engasjement
• Ubesluttsomhet, tendens til at alt går langsommere
• Sviktende konsentrasjonsevne, ‘intellektuell utmattelse’ (f.eks. følelsen av å være overbelastet av informasjoner)
• Følelsen å skulle oppfylle andres behov på bekostning av ens egne
• Gradvis sosial tilbaketrekning og passivitet
• Hodepine, uro og muskelspenninger

De psykiske symptomer utvikler seg gradvis. Fordi utviklingen går langsomt er man ofte ikke selv klar over hvor alvorlig situasjonen er. Stress-symptomene vil i noen tilfeller utvikle sig til en regulær depresjon, med selvbebreidelse, følelse av håpløshet, skyldfølelse, søvnbesvær og manglende appetitt samt evt. selvmordstanker som følger. Langvarig stress kan også føre til angstsymptomer og misbruk f.eks. ved å prøve å dulme problemene med alkohol.

Siden ubehandlet stress kan utvikle seg til egentlig psykisk sykdom er viktig at man er oppmerksom på stress- og depresjonssymptomer, og er i stand til å registrere og håndtere symptomene i tide. De merkbare fysiske symptomer er.

• Adferdsendringene ved langvarig stress

Det ikke alltid så lette å få øye stressrelatert adferdsendring. Man vil typisk ikke gi uttrykk for sine problemer når man har stress eller en begynnende depresjon. Som nærstående kan man som regel merke at den pågjeldende er blitt mere stille og inaktiv, mindre glad og spontan og mindre sosial. Han eller hun overkommer ikke det samme som før, og noen blir irritable og negative over for alt og alle. Ekstra kaffe eller økt forbruk av alkohol eller medisin er også ofte et tegn på stress. Kjæresten eller ektefellen er ofte den som først bemerker et manglende overskudd, beklagelser og evt. søvnløshet og manglende seksuallyst.

• Biologiske forandringer ved stress

Biologiske forandringer består først og fremst i at kroppen øker produksjonen av stresshormonet kortisol som dannes i binyrebarken. En langvarig stressbelastning igangsetter en kortisol-frigjørende faktor i hjernen som gjør at kortisolkonsentrasjonen øker. En eventuelt påfølgende depresjon fører til nedsatt dannelse av signalstoffet serotonin, som gjør at kortisol mengden øker.

Den økede konsentrasjon av kortisol har flere skadelige virkninger:

• Øket sukker- og fettindhold i blodet
• Forhøyer blodtrykk
• Den hemmer kroppens evne til å unngå infeksjoner
• Nedsattkonsentrasjon av signalstoffet serotonin i hjernen
• Skade nerveceller i hjernen (i hippocampus)

Disse biologiske forandringer øker risikoen for åreforkalkning, blodpropper, migrene og psoriasis. Kroppens immunforsvar styrkes umiddelbart av en forbigående stress-situasjon, men svekkes ved lengrevarende stress. Det kan f.eks. måles i form av et fall i antallet av infeksjonsbekjempende celler og antistoffer.

Antallet av nerveceller blir igjen normalt når depresjonen er behandlet eller stressproblemet løst. Det gjelder uansett om behandlingen har bestått i et forbedret arbeidsmiljø, gode samtaler med en venn, terapi eller medisin. Det er her er tale om cellene i
Hippocampus. Som følge av hjernens plastisitet bevarer disse evnen til gjendannelse.

Kortisol nedsetter antallet av nerveceller i Hippocampus. Dette området av hjernen er viktig for bl.a. hukommelse og følelser. Man vet ikke eksakt hvordan den skadelige virkning skjer, men den kan f.eks. måles ved scanning.

Redusert antall nerveceller som følge av øket produksjon av kortisol forekommer også ved f.eks. sykdom i binyrebarken (Cushings syndrom), høy alder og Alzheimers demens.

Stress kan forebygges og behandles
Først skal problemet erkjennes og forstås. Ved å skaffe seg viten om stress blir man fortrolig med de merkbare symptomer og advarselstegn.

Deretter skal man snakke åpent om stressbelastningen, diskutere med familie og venner og så langt det er mulig, forsøke å se bort fra tabuer og berøringsangst.

Endelig skal man gjøre noe. Det er ikke nok bare å snakke om problemene, å ha riktige tanker og få gode råd. De skal også gjennomføres. Man skal kanskje både hjemme og ute endre holdninger og levevis, arbeidsprosesser og samarbeide, normer og adferd.