Gestaltterapi er en psykodynamisk, opplevelsesorientert psykoterapiform. Den ble utviklet i slutten av 1940’erne i New York av Fritz og Laura Perls. Teoretisk grunnlag og terapeutiske metoder ble først beskrevet av Perls, Hefferline og Goodman i Gestalt Therapy (1950).
Gestaltterapi er utviklet i delvis opposisjon til psykoanalysen og oppfatter sig som basert på eksistensialisme, især Martin Bubers «jeg-du-teori». Forbindelsen til persepsjonspsykologiens gestaltpsykologiske teorier er begrenset til tankegangen om at figur og grunn i en gitt gestalt avhenger av hva som bringes i fokus. Gestaltterapien rommer tilstrebet forenklede metaforiske begreper om psyken og de terapeutiske metoder og er i noen versjoner nærmest teorifiendsk.