Angst er en av de mest alminnelige psykiske sykdommer i Norge. Omkring 200.000 nordmenn har angst her og nå, og ca. 700.000 vil få angst på et eller annet tidspunkt i livet. Allikevel er angst ofte en uoppdaget og ubehandlet sykdom. Hvis du har angst er det viktig at du får viten om sykdommen og hvordan du kan forebygge angsten. Det er også viktig at du får hjelp til å finne den riktige behandling. Angst kan i dag behandles med gode resultater og jo før du får hjelp, desto større er sjansen for at angsten ikke kommer til å styre ditt liv.
Hvordan kjenner man at man har angst?
Måten man kjenner at man har angst på deles ofte opp i fire grupper:
1. Psykiske, følelsesmessige symptomer
De psykiske symptomene spenner fra lett engstelse, anspenthet og uro til panikk, dødsangst og visshet om at noe forferdelig skal skje. Man kan f.eks. tro at man er i ferd med å bli sinnsyk, eller at ens siste time er kommet. Situasjonen føles uvirkelig, og man føler man er ved å besvime og miste selvkontrollen.
2. Kroppslige symptomer
Kroppslige symptomer består i fornemmelser i bryst og mave, de indre organer og musklene. De kan kjennes som åndenød, klump i halsen, hjertebanken, smerter i brystet, svetting, skjelving, svimmelhet, vondt i magen og diaré. De kroppslige symptomene er veldig dominerende ved angst, og det er ofte dem man legger merke til og dem som føles særlig sjenerende. Mange går derfor også til legen nettopp pga. kroppslige symptomer, ofte uvitende om at der er en psykisk sammenheng.
3. Angstfylte tanker
Tankene (’katastrofetankene’) kretser om det man opplever som truende, f.eks. at man ikke klarer situasjonen, at man bryter sammen, er i ferd med å bli sinsssyk, eller at ens siste time er kommet. Man kan ikke tenke klart og har en opplevelse av at de kaotiske og engstelige tanker har makten.
4. Unnvikelsesadferd
Adferden handler om at man forsøker å flykte fra eller unngå den situasjon der angsten oppstod. Dette gjelder f.eks. ved det akutte panikkanfall. Sunn fornuft og dømmekraft er satt ut av spil, og selv om man vet at det ikke er en rasjonell grunn til angsten og til å flykte, skjer det helt automatisk. Man må bare vekk. Først når man er vekk fra den situasjon der angsten oppstod kan man ånde lettet ut og igjen puste fritt. Ved sosial angst utvikler man også en særlig adferd hvor man unngår de sammenhenger som vekker angst, f.eks. melder avbud til fester og andre sosiale arrangementer.
Denne overordnede inndeling vekker gjenkjennelighet hos de fleste mennesker med angst. Hvordan angsten viser sig, hva som utløser den og hvordan forløpet er avhenger imidlertid av hvilken type angst man har.
Forskjellige typer angst
De mest alminnelige former for angst er:
Fobier
Fobiene er de mest utbredte angstformer. Disse angsttilstandene oppstår i bestemte situasjoner som fremkaller angst uten reel grunn.
Panikkangst
Panikkangst er gjentagende betydelige angstanfall som oppstår plutselig uten synlig årsak. Angsten utvikler sig i løpet av få minutter såpass betydelig at man får en panikkfølelse som man prøver å stoppe ved å flykte fra situasjonen eller søke hjelp, f.eks. på legevakten.
Generalisert angst
Generalisert angst er en mere vedvarende angst som ikke er knyttet til noen spesiell situasjon. Symptomene er vedvarende klaging, engstelse, uro, bekymring for familiemedlemmer, for fremtiden og for dagligdagens små og store begivenheter.
Tvangshandlinger og tvangstanker
Tvangshandlinger og tvangstanker (obsessiv-kompulsiv tilstand, OCD) er en tilstand preget av enten tvangstanker eller tvangshandlinger. Tvangstanker er gjentakende, uønskede og ubehagelige tanker. Typiske tvangstanker er angst for skitt og bakterier. Tvangshandlinger er gjentagne handlinger og ritualer. Man kontrollerer utallige ganger om dører og vinduer er lukket, om lyset er slukket og kaffemaskinen slått av. Det kan også være vaskeritualer, f.eks. vaske hender 50-100 gange i løpet av en dag.
Posttraumatisk belastningsreaktion (PTSD)
PTSD er ofte en langvarig angsttilstand som kan oppstå etter voldsomme, livstruende begivenheter (stor trafikkulykke, voldelig overfall, krigsopplevelse, naturkatastrofe). Symptomene utvikler sig innen for de første seks måneder og består i ‘flash backs’ (tilbakevendende gjenopplevelse av den traumatiserende begivenhet) og mareritt, hvor man igjen og igjen gjenopplever det man har været utsatt for (noen tør derfor nesten ikke legge seg for å sove).
Helbredsangst, sykdomsangst (hypokondri)
Sykdomsangst er karakterisert ved at man i overdreven grad bekymrer sig om at feiler noe fysisk, ofte en alvorlig og dødelig sykdom som f.eks. kreft. Alminnelige kroppslige fornemmelser tolkes som symptomer på alvorlig begynnende sykdom.
Andre former for angst
I tillegg kan angst være en følge av anden psykisk eller fysisk sykdom, f.eks. i forbindelse med skizofreni, depresjon og ved forhøyet stoffskifte. Angst ses også ved abstinenstilstander, f.eks. i forbindelse med overdrevent alkoholforbruk.
Årsaker til angst
Man kjenner ikke hva som kan være årsakene til angst, men man antar at det ofte er en kombinasjon av:
• En arvelig sårbarhet
• Belastninger under oppveksten
• Belastninger senere i livet
En arvelig sårbarhet
Alle mennesker har et større eller mindre angstberedskap som er avgjørende for vår overlevelse. En viss angst er for eksempel hensiktsmessig hvis vi står for nærme et stup eller en bil som kommer i full fart. Da hjelper angstreaksjonen oss til å komme hurtig vekk og i sikkerhet. Noen mennesker er imidlertid født med et ekstra følsomt nervesystem som gjør at de reagerer hurtigere med angstsymptomer selv på mindre belastende begivenheter. Man kan at kroppens medfødte beredskap feilutløses. Mennesker med et følsomt nervesystem er derfor mere utsatte for å få en angstsykdom.
Belastninger under oppveksten
Opplevelser og betingelser i oppveksten med en utrygg barndom preget av belastninger i form av f.eks. voksnes stoff og alkoholmisbruk, vold, seksuelt misbruk eller mobbing har betydning for risikoen å utvikle angst senere i livet.
Stress, depresjon og livskriser
Stress, depresjon og voldsomme begivenheter (skilsmisse, dødsfall eller miste jobben) kan også utløse vår alarmberedskap og gi en angstreaksjon.
Hvordan behandler man angst?
Ved mistanke om angst skal du først og fremst gå til din lege. Din lege kan ofte hjelpe deg med å finne den riktige behandling. Valg av behandling avhenger bl.a. av graden av angst.
Opplysning
Lettere angst kan ofte håndteres alene med viten og fortrolighet med angsten. Når du har viden om sykdommen kan du bedre håndtere angsten. Livsstilsendringer er avgjørende, f.eks. regelmessig søvn, mosjon, mindre stress og alkohol.
Gestaltterapi
I Gestaltterapien ses angst/frykt som kløften, spenningen mellom nåtiden og det fremtidige.
Gestaltterapiens metode er å øke oppmerksomheten omkring angsten og dermed hjelpe til å se hvordan vi selv i angsten forhindrer oss selv i å leve fullt og helt akkurat nå. Med oppmerksomhet menes ikke bare intellektuell forståelse, men også innsikt og oppmerksomhet omkring det som er forankret i følelsen og kroppen.
Medisinsk behandling
For mange mennesker med angst er opplysning og samtaleterapi tilstrekkelig, men hvis det ikke er utsikt til bedring kan det være nødvendig med medisinsk behandling. Hos mennesker med veldig betydelig angst kan det være relevant å gi medisin i en periode for overhodet å få overskudd til å arbeide terapeutisk med angsten.
Medisinsk behandling bør aldri stå alene, men bør kombineres med samtaleterapi.
Råd til deg som har angst
Der er flere ting, du selv kan gjøre for at lindre og forebygge angst:
• Unngå å isolere deg. Snakk med dine nærmeste om din angst. Bare det å få satt ord på følelsene er ofte med til at gi deg en avklaring og mot til å søke hjelp.
• Skaff deg viten om angst. Da kan du bedre håndtere sykdommen.
• Mosjoner minst en halv time hver dag. Mosjon minsker anspenthet og har stor betydning for dit psykiske velbefinnende.
• Bli bedre til å slappe av i kroppen, f.eks. ved hjelp av avspenningsøvelser og pusteteknikker.
• Unngå å dulme angsten med alkohol eller andre rusmidler.
Det kan i sig selv forverre angsten.
• Unngå overdrevent inntak av koffeinholdige drikker (kaffe, sort te, cola). Koffeinen kan forsterke angst.
• Spis sundt, regelmessig og variert.
• Få tilstrekkelig og regelmessig søvn.
• Reduser stress. Stress kan gjøre deg mere sårbar overfor angsten.
• Bli bedre kjent med de situasjoner og handlinger som kan forverre din sinnstilstand. Forsøk å unngå dem.
Råd til pårørende av de som har angst.
Når du første gang som pårørende opplever at et menneske som står deg nær får et angstanfall kan det være vanskelig å forstå hva som skier. Selv om du kan føle deg maktesløs er det flere ting du kan gjøre.
• Lær mer om angst. Da kan du lettere forholde deg til sykdommen.
• Hjelp vedkommende med å holde fast i en sunn livsstil, arbeide, familie og fritidsaktiviteter.
• Snak med vedkommende om angsten.
• Ikke vis utålmodighet eller irritasjon. Det kan ta tid å komme seg etter lengre tid med en angstsykdom. Det er derfor viktig å være tålmodig. Man bør unngå å si ting som: "Ta deg nå sammen" eller "slapp nå av". Si heller: "Fortell meg hva det er du har bruk for", "pust langsomt og dypt", "jeg vet at du har det vanskelig, men det er ikke farlig, og du skal nok komme gjennom det".
• Vis forståelse uten dog å pakke din ven inn i misforstått omsorg. Personen med angst skal selv være med til å treffe beslutninger om hvilken hjelp som er riktig.
• I forbindelse med et angstanfall kan det hjelpe å holde beroligende om vedkommende. Prøv også å hjelpe personen til å fokusere på sin pust og puste langsomt, rolig og dypt.
• Hold fast i dit eget liv og de aktiviteter som gir deg glede og energi.