Når man er deprimert mister livet sin glans. Alt blir grått og trist, man har ikke lyst til noe og kan ikke overkomme noe som helst. Man føler sig uverdig, alt er håpløst og uten mening. Tanken om døden kan bli påtrengende, og sees kanskje til sist som den mest hensiktsmessige løsning for alle parter. I en slik situasjon er det viktig å forstå både for den deprimerte og for de nærmeste, at det er hjelp å få. At depresjon nesten alltid kan behandles, og at det er viktig å få hjelp så hurtig som mulig.
Først av alt bør man skaffe sig viten om depresjon, om symptomer, årsaker og behandling. Det gjelder den deprimerte, men kanskje især de pårørende som ofte er dem som må ta affære. Man må forsøke å bli fortrolig med problemene, og deretter prøve å endre på noen av de ting i hverdagen som kan ha bidratt til depresjonen.
Det neste trinn er å vurdere om gestaltterapi eller en annen form for psykoterapi kan hjelpe. Det gjelder især ved de lettere former for depresjon. Slike former for samtalebehandling er ofte den beste løsning til å fjerne eller minske symptomene og bedre livskvaliteten.
Hvis det ikke er bedring eller utsikt til bedring etter disse to trinn bør man vurdere medisinsk behandling. Også ved medisinsk behandling inngår både opplysning og samtale som en viktig del av den samlede behandling.
Depresjonens biologi
Den seneste forskning innen dette området viser at vedvarende stress eller gjentagne depresjoner reduserer antallet av nerver i den del av hjernen som heter Hippocampus. Man regner med at det er hormonet Kortisol som minsker antallet av nerver. Kroppens produksjon av Kortisol øker nemlig betydelig i forbindelse med stress og depresjon. Den gode nyheten er imidlertid at prosessen er reversibel. Det betyr at når man kommer ut av sin depresjon (eller stresstilstand) vil antallet av nerveceller igjen stige. Det gjelder uansett om man er blitt behandlet med gode råd, psykoterapi eller med medisin.
Hvordan behandle depresjon?
Gode råd og veiledning, samtalebehandling og medisin er altså forskjellige innfallsvinkler til å bedre og helbrede psykisk sykdom. Det er behandlingsformer som supplerer hverandre. I det følgende skal vi se lidt nærmere på depresjonsbehandlingens 3 trinn.
- Skaffe viten:
Både ved psykisk og fysisk sykdom er det viktig å kjenne hovedtrekkene ved den sykdommen man lider av. Viten gir trygghet. Da vet man noenlunde hvor man står, og hva man kan forvente i fremtiden. Fortrolighet med symptomene og behandlingen er med til både å helbrede og forebygge.
Det er derfor viktig at man vet hvor man kan henvende seg og få den nødvendige informasjon presentert på en forståelig og brukbar måte. Det dreier sig f.eks. om følgende:
- De viktigste symptomer på depresjon er følelsen av tristhet, tretthet, håpløshet og ikke ha lyst til eller orke noe.
- Der er forskjellige typer av depresjoner(som alminnelig depresjon, vinterdepresjon, langvarig lett depresjon –dystymi – og mannlig depresjon).
- Deprimerte mennesker går ofte med symptomene i årevis uten å innse at det dreier sig om en sykdom som kan behandles. Det er god grunn til at presse på og sikre at den deprimerte kommer i gang med en behandling fordi depresjon er en av de psykiske lidelser som har de beste behandlingsresultater.
- Ubehandlet depresjon kan få alvorlige konsekvenser for hele livet. Eksempler kan være manglende utdannelse, manglende familieetablering o.l.
- Det er ofte flere utløsende faktorer som for eksempel vedvarende stress, for mye alkohol og en rekke legemidler. Flere av dem kan man ofte selv gjøre noe med.
- Behandlingsmulighetene er gode, både psykoterapeutisk og medisinsk. Det er naturligvis viktig at alle behandlere og rådgivere formidler denne viten, og sørger for at det blir gjort noe. Man skal ikke slå seg til ro med at det nok skal bli bedre, at et par ukers sykemelding nok skal hjelpe, at det jo nå går mot lysere tider, eller hva man nå finner på å si til seg selv som unnskylding for ikke å ta fatt i depresjonen.
- Gestaltterapi som behandling av depresjon:
Formålet med terapi er å gi klienten mulighet til å arbeide med sine problemer på en måte som der gir større livskvalitet. I et gestaltterapeutisk forløp vil klienten ofte oppnå:
- mere viten om sin tilstand og om virksom behandling
- bedre innsikt i sin egen psyke, mer kjennskap til følelser, tanker, handlemåter, traumer gjennom livet og forbindelsen mellom aktuelle problemer og livshistorie
- bedre evne til å analysere og løse vanskeligheder og nedsætte symptomer
Av terapeuten kreves at han eller hun har gjennomgått en Gestaltterapeutisk utdannelse (psykoterapeutisk utdannelse), og selvfølgelig er motivert for denne form forbehandling. Av klienten/pasienten kreves god motivasjon og en viss evne til muntlig å analysere og behandle egne tanker og følelser. For tungt deprimerte er det noen ganger uoverkommelig å gjennomføre et egentlig psykoterapeutisk forløp. Da er det ofte en god ide å vurdere å begynne med medisinsk behandling, å gå i gang med Gestaltterapi når de verste symptomene er borte.
- Medisinsk behandling
Medisinsk behandling av depresjon kommer først på tale når de to ovennevnte trinn opplysning og psykoterapi, er gjennomført i en eller anden form. I en del tilfeller kan man imidlertid allerede på et tidlig tidspunkt konstatere at hverken opplysning eller egentlig samtaleterapi vil være til noen nytte. Den deprimerte vil da kun oppleve terapi som en ekstra byrde som forverrer tilstanden. I slike tilfeller er det viktig å gi den deprimerte informasjon om behandling, og trygghet og forvissning om at medisin og støttende samtaler i løpet av 1-2 måneder nok skal fjerne depresjonen eller i hvert fall mildne symptomene i betydelig grad. Medisin som i første rekke blir brukt er såkalt serotonin fremmende medisin. Den fremmer utnyttelsen av et signalstoff i hjernen som heter serotonin. De såkalte ”lykkepiller” er en av en rekke typer medisn som hører til denne gruppen.